Etter en spennende workshop på tema organisasjon for effektiv innovasjon i retning mot industri 4.0, løfter flyet fra Haugesund i kveldssolen. Det har vært en litt uvanlig, internasjonal stemning denne gangen med mange av presentasjonene og diskusjonene på engelsk. – Dette var en ny opplevelse for workshopdeltakerne i SFI Manufacturing, men det virker for meg som at den internasjonale påvirkningen vekket enda mere engasjement i diskusjonene, mente en av forskerne etterpå, Xiaobo Ren.
Av Anja Solheim, april 2018
Denne gangen muliggjorde språkvalget for aktiv deltakelse av tre spesielt inviterte internasjonale gjester som akkurat har tiltrådt som medlemmer i senterets nye Scientific Advisory Board.
Av Anja Solheim, april 2018
Denne gangen muliggjorde språkvalget for aktiv deltakelse av tre spesielt inviterte internasjonale gjester som akkurat har tiltrådt som medlemmer i senterets nye Scientific Advisory Board.
- Dr. Günther Hörcher, leder for forskningsstrategi på avdelingen for automasjon og robotikk i Fraunhofer i Stuttgart, er en av de viktigste aktørene ved utviklingen av den nasjonale tyske plattformen og Tysklands standardiserte veikart for Industrie 4.0.
- PhD Gerhard Goldbeck er materialmodelleringskonsulent ved universitetet i Bristol med lang erfaring fra blant annet universitetet i Cambridge, og 30 års forskning innenfor materialteknologi.
- Dr. Martin Kuhlmann er forsker innenfor organisasjonsteori og arbeidslivssosiologi ved Soziologisches Forschungsinstitut (SOFI) i Göttingen, med lang erfaring fra tysk og i noen utstrekning også svensk industri.
 |  |  |
På onsdag kveld innledet disse tre den tverrfaglige samlingen i Haugesund med hver sin inspirerende presentasjon som ga det i hovedsak norske publikum et oppdatert bilde av hva som foregår ute i Europa innenfor SFI Manufacturing sine tre hovedfokusområder organisasjon, automasjon og materialteknologi.
Globale endringer og nye krav på manufacturing
Globale endringer innenfor økologi, sosialt liv, økonomi og teknologi endrer forutsetningene for manufacturing, som må benytte seg av avansert og ny teknologi for å håndtere endringene på en effektiv måte, forklarte Günther Hörcher i sin presentasjon. Koblet til dette ser vi nye muligheter som kommer av nye behov i markedet og samfunnet. Manufacturing integrerer multidisiplinære teknologier som for eksempel IT, avanserte materialer, matematiske metoder, digitalisering, energi og miljø, bioteknologi og nanoteknologi, og blir samtidig underlagt nye krav. Han viste til at for å være konkurransedyktige om 10 år må manufacturing-bedriftene være:
Fokus på lærende organisasjon i alle ledd
Det å ha et fokus på menneskene i disse endringene er avgjørende for å få til utvikling, sa Martin Kuhlmann i sin presentasjon. Det er menneskene som skal drive utviklingen fremover og de må få nok tid til å jobbe med å lære nye ting og ikke kun med drift, uansett hvilken type jobb de har. Tid for læring er vesentlig også for andre enn for vedlikeholdsarbeidere og forskere, men slik ser det ikke ut i dag, mente Martin Kuhlmann. Kompetanse blir viktig, men hvilken type av kompetanse som det blir størst behov for blir forskjellig i forskjellige land. I produksjonen trenges enten de med praktisk kompetanse, eller de med høyteknologisk eller akademisk kompetanse, eller de som befinner seg midt imellom, eller alternativt en miks av disse tre. Her er for eksempelStorbritannia og Tyskland veldig forskjellig, mente Martin Kuhlmann.
Integrering av materialteknologi i produkt- og produksjonsutviklingsprosessene
I sin presentasjon beskrev Gerhard Goldbeck hvordan det ser ut innenfor materialmodellering og hvilke muligheter og utfordringer som finnes her. Han viste til den digitale utviklingen og til det vesentlige i å prøve å få til å designe produkter med fokus på både materialteknologi, produksjonsvennlighet og kundetilpassing samtidig. Dette er vanskelig i dag, men vi må få det til i fremtiden, mente Gerhard Goldbeck. Digitale verktøy kan her hjelpe oss å komme fremover, men det er et gott stykke igjen til det at vi får en ultraeffektiv prosess som tar hensyn til alle aspekter i produkt- og produksjonsutviklingen.
Nettverking og sosialt samvær
Etter mange spørsmål fra publikum og spennende svar fra de tre internasjonale gjestene samlet alle de nære 50 deltakerne seg inne i hotellet sin restaurant til livlige samtaler rundt bordene og god mat fra middagsbufféen. De fleste gikk så videre til baren, hvor deltakerne minglet og nettverket med hverandre på tvers av fag og bransjetilhørighet før de gikk opp å la seg med store forventninger på neste dags workshop.
Fokus på spennende utvikling for den norske industrien
Torsdag morgen inleddes ved senterleder Sverre Gulbrandsen-Dahl med statusrapport fra senteret og informasjon om kommende aktiviteter, denne gang på engelsk. Koblinger mellom SFI Manufacturing, Manulab, katapultsenteret MTNC, produktivitetsspranget og NCE Raufoss Omstillingsmotor ble tydeliggjort for et våkent og aktivt publikum. Etter en rask gjennomgang av bakgrunnen til de nære 50 representantene fra norskt næringsliv, med Norsk Industri, NTNU, SINTEF og mange av medlemsbedriftene i SFI'en på plass, gikk ballen over til forskningsområde 3 sin leder, Heidi Dreyer fra NTNU. Hun presenterte de overgripende temaene i området, organisasjon og bærekraftig innovasjon, og rapporterte blant annet status i pågående arbeid med modenhetsanalysen av norske bedrifter, SFI Manufacturing Maturity Mapping.
Forskning på klynger og fagkompetanse
I de påfølgende forskningspresentasjonene ble det blant annet fokus på klynger, hvor Raufoss og Kongsberg ble løftet frem som to interessante fremgangsrike men forskjellige norske klynger. – Denne presentasjonen handler om absorbativ kapasitet og jeg har valgt å sammenligne Raufoss og Kongsberg ut fra dette perspektivet, inledde professor Asbjørn Karlsen fra Insitutt for geografi ved NTNU. Den dynamiske tilveksten til et kluster avhenger av evnen til å kunne absorbere ekstern kunnskap og få dette inn i kompetansesystemene til klusteret. Med dette som bakgrunn er det interessant å sammenligne klustere og se om det finnes muligheter til større kunnskapsdeling mellom de. At de valgte miljøene, ifølge Asbjørn, ikke konkurrerer i noen stor grad innenfor sine produktporteføljer bidrar til at de bør kunne samarbeide i større utstrekning enn i dag. En stor forskjell som han løfter frem mellom de to nevnte klyngene er at Kongsberg har en stor andel høyt utdannede akademiker, mens Raufoss i større grad har mikset disse akademikerne med personer med praktisk fagkompetanse.
Dette med fagkompetanse i klyngene ble videre belyst i Henrik Brynthe Lund, PhD ved Institutt for geografi ved NTNU, sin presentasjon. Han mener at praktisk kompetanse er avgjørende for disse miljøene i møtet med ny teknologi. For å beholde konkurransekraften i et høykostnadsland som Norge, må en investere i ny teknologi. Implementering av denne forutsetter et behov for nye utdanningsprogram med høyere teknisk fokus for de kompetente praktiske produksjonsansatte som gjenstår etter ressurseffektivisering ved digitalisering og automatisering, forklarte Henrik Brynthe Lund. Her spiller utdannelsemiljøer for fagkompetanse, for eksempel fagskolene, en veldig viktig rolle.
Forskning på organisasjon: Parallelle team og samhandling mellom digitale systemer
Vetle Engesbak, også PhD ved NTNU, presenterte hvordan innovasjonen kan forbedres ved å benytte seg av parallelle team. – Disse er et forsøk på å introdusere mere fleksibilitet i produktivitetsorienterte bedrifter og for å gjøre de mer tilpassdyktige, innovative og lærende, forklarte han. Casebedriften i forskningen hans er Hydro, som etablerte slike team som en parallell struktur i 2009 med en ny innsats i 2015.Eirik Hamre Korsen tok over stafettpinnen og tok opp hvordan forskjellige typer organisasjons-, styrings- og kvalitetssystemer påvirker organisasjoner og hvordan de kan håndteres for å bidra til høyere effektivitet i virksomhetene.
Produksjon av aluminium i verdensklasse på Hydro Karmøy
Vertskapet denne gangen var tildelt Hydro med fokus på produksjonsanlegget på Karmøy. De ga en innholdsrik presentasjon av virksomheten, innledet av fabrikksjefen for Karmøy-fabrikken, Tom Petter Johansen. Dette i forkant av bedriftsbesøk på det nye pilotanlegget som tester produksjon av verdens mest miljøvennlige og energieffektive aluminium. Han og kollegene Glenn Linnerud, Ove Brun og Per Holdø gav et sterkt bilde av et Hydro med over 35 000 ansatte i 40 forskjellige land. De ønsker å bidra til bærekraftig utvikling i for eksempel transport- og byggsektoren og som har som mål å bli CO2-neutrale i 2020.
Gruppediskusjoner og avslutning
Workshopens siste elementer var gruppeoppgavene som ble aktivt diskutert i grupper om fire. Disse handlet om innovasjonskraft i Hydro og hvordan innovasjonen kan effektiviseres gjennom tiltak, for eksempel i regi av SFI Manufacturing. Etter spennende diskusjoner og gode presentasjoner av resultatene ble deltakene hentet av en buss som kjørte dem den korte vegen til flyplassen.
Her finner du nyhetsbrevet til forskningsområde 3, som ble publisert i forkant av workshopen
Her finner du SFI Manufacturing Årsrapport 2017, som ble publisert ved slutten av mars dette året
Globale endringer og nye krav på manufacturing
Globale endringer innenfor økologi, sosialt liv, økonomi og teknologi endrer forutsetningene for manufacturing, som må benytte seg av avansert og ny teknologi for å håndtere endringene på en effektiv måte, forklarte Günther Hörcher i sin presentasjon. Koblet til dette ser vi nye muligheter som kommer av nye behov i markedet og samfunnet. Manufacturing integrerer multidisiplinære teknologier som for eksempel IT, avanserte materialer, matematiske metoder, digitalisering, energi og miljø, bioteknologi og nanoteknologi, og blir samtidig underlagt nye krav. Han viste til at for å være konkurransedyktige om 10 år må manufacturing-bedriftene være:
- Ultraeffektive i sin ressursutnyttelse og sine produksjonsmetoder
- Ha biointelligente verdiskapende systemer
- Ha en brukertillpasset, bærekraftig og skreddersydd produktportefølje som sikrer en nisje i markedet
Fokus på lærende organisasjon i alle ledd
Det å ha et fokus på menneskene i disse endringene er avgjørende for å få til utvikling, sa Martin Kuhlmann i sin presentasjon. Det er menneskene som skal drive utviklingen fremover og de må få nok tid til å jobbe med å lære nye ting og ikke kun med drift, uansett hvilken type jobb de har. Tid for læring er vesentlig også for andre enn for vedlikeholdsarbeidere og forskere, men slik ser det ikke ut i dag, mente Martin Kuhlmann. Kompetanse blir viktig, men hvilken type av kompetanse som det blir størst behov for blir forskjellig i forskjellige land. I produksjonen trenges enten de med praktisk kompetanse, eller de med høyteknologisk eller akademisk kompetanse, eller de som befinner seg midt imellom, eller alternativt en miks av disse tre. Her er for eksempelStorbritannia og Tyskland veldig forskjellig, mente Martin Kuhlmann.
Integrering av materialteknologi i produkt- og produksjonsutviklingsprosessene
I sin presentasjon beskrev Gerhard Goldbeck hvordan det ser ut innenfor materialmodellering og hvilke muligheter og utfordringer som finnes her. Han viste til den digitale utviklingen og til det vesentlige i å prøve å få til å designe produkter med fokus på både materialteknologi, produksjonsvennlighet og kundetilpassing samtidig. Dette er vanskelig i dag, men vi må få det til i fremtiden, mente Gerhard Goldbeck. Digitale verktøy kan her hjelpe oss å komme fremover, men det er et gott stykke igjen til det at vi får en ultraeffektiv prosess som tar hensyn til alle aspekter i produkt- og produksjonsutviklingen.
Nettverking og sosialt samvær
Etter mange spørsmål fra publikum og spennende svar fra de tre internasjonale gjestene samlet alle de nære 50 deltakerne seg inne i hotellet sin restaurant til livlige samtaler rundt bordene og god mat fra middagsbufféen. De fleste gikk så videre til baren, hvor deltakerne minglet og nettverket med hverandre på tvers av fag og bransjetilhørighet før de gikk opp å la seg med store forventninger på neste dags workshop.
Fokus på spennende utvikling for den norske industrien
Torsdag morgen inleddes ved senterleder Sverre Gulbrandsen-Dahl med statusrapport fra senteret og informasjon om kommende aktiviteter, denne gang på engelsk. Koblinger mellom SFI Manufacturing, Manulab, katapultsenteret MTNC, produktivitetsspranget og NCE Raufoss Omstillingsmotor ble tydeliggjort for et våkent og aktivt publikum. Etter en rask gjennomgang av bakgrunnen til de nære 50 representantene fra norskt næringsliv, med Norsk Industri, NTNU, SINTEF og mange av medlemsbedriftene i SFI'en på plass, gikk ballen over til forskningsområde 3 sin leder, Heidi Dreyer fra NTNU. Hun presenterte de overgripende temaene i området, organisasjon og bærekraftig innovasjon, og rapporterte blant annet status i pågående arbeid med modenhetsanalysen av norske bedrifter, SFI Manufacturing Maturity Mapping.
Forskning på klynger og fagkompetanse
I de påfølgende forskningspresentasjonene ble det blant annet fokus på klynger, hvor Raufoss og Kongsberg ble løftet frem som to interessante fremgangsrike men forskjellige norske klynger. – Denne presentasjonen handler om absorbativ kapasitet og jeg har valgt å sammenligne Raufoss og Kongsberg ut fra dette perspektivet, inledde professor Asbjørn Karlsen fra Insitutt for geografi ved NTNU. Den dynamiske tilveksten til et kluster avhenger av evnen til å kunne absorbere ekstern kunnskap og få dette inn i kompetansesystemene til klusteret. Med dette som bakgrunn er det interessant å sammenligne klustere og se om det finnes muligheter til større kunnskapsdeling mellom de. At de valgte miljøene, ifølge Asbjørn, ikke konkurrerer i noen stor grad innenfor sine produktporteføljer bidrar til at de bør kunne samarbeide i større utstrekning enn i dag. En stor forskjell som han løfter frem mellom de to nevnte klyngene er at Kongsberg har en stor andel høyt utdannede akademiker, mens Raufoss i større grad har mikset disse akademikerne med personer med praktisk fagkompetanse.
Dette med fagkompetanse i klyngene ble videre belyst i Henrik Brynthe Lund, PhD ved Institutt for geografi ved NTNU, sin presentasjon. Han mener at praktisk kompetanse er avgjørende for disse miljøene i møtet med ny teknologi. For å beholde konkurransekraften i et høykostnadsland som Norge, må en investere i ny teknologi. Implementering av denne forutsetter et behov for nye utdanningsprogram med høyere teknisk fokus for de kompetente praktiske produksjonsansatte som gjenstår etter ressurseffektivisering ved digitalisering og automatisering, forklarte Henrik Brynthe Lund. Her spiller utdannelsemiljøer for fagkompetanse, for eksempel fagskolene, en veldig viktig rolle.
Forskning på organisasjon: Parallelle team og samhandling mellom digitale systemer
Vetle Engesbak, også PhD ved NTNU, presenterte hvordan innovasjonen kan forbedres ved å benytte seg av parallelle team. – Disse er et forsøk på å introdusere mere fleksibilitet i produktivitetsorienterte bedrifter og for å gjøre de mer tilpassdyktige, innovative og lærende, forklarte han. Casebedriften i forskningen hans er Hydro, som etablerte slike team som en parallell struktur i 2009 med en ny innsats i 2015.Eirik Hamre Korsen tok over stafettpinnen og tok opp hvordan forskjellige typer organisasjons-, styrings- og kvalitetssystemer påvirker organisasjoner og hvordan de kan håndteres for å bidra til høyere effektivitet i virksomhetene.
Produksjon av aluminium i verdensklasse på Hydro Karmøy
Vertskapet denne gangen var tildelt Hydro med fokus på produksjonsanlegget på Karmøy. De ga en innholdsrik presentasjon av virksomheten, innledet av fabrikksjefen for Karmøy-fabrikken, Tom Petter Johansen. Dette i forkant av bedriftsbesøk på det nye pilotanlegget som tester produksjon av verdens mest miljøvennlige og energieffektive aluminium. Han og kollegene Glenn Linnerud, Ove Brun og Per Holdø gav et sterkt bilde av et Hydro med over 35 000 ansatte i 40 forskjellige land. De ønsker å bidra til bærekraftig utvikling i for eksempel transport- og byggsektoren og som har som mål å bli CO2-neutrale i 2020.
Gruppediskusjoner og avslutning
Workshopens siste elementer var gruppeoppgavene som ble aktivt diskutert i grupper om fire. Disse handlet om innovasjonskraft i Hydro og hvordan innovasjonen kan effektiviseres gjennom tiltak, for eksempel i regi av SFI Manufacturing. Etter spennende diskusjoner og gode presentasjoner av resultatene ble deltakene hentet av en buss som kjørte dem den korte vegen til flyplassen.
Her finner du nyhetsbrevet til forskningsområde 3, som ble publisert i forkant av workshopen
Her finner du SFI Manufacturing Årsrapport 2017, som ble publisert ved slutten av mars dette året
RSS Feed
