Nærmere 90 deltakere fra over 25 bedrifter, Forskningsrådet, Kunnskapsdepartementet, Næringsdepartementet og flere av Norges fremste FoU-miljøer møttes helt i starten på det nye året for å la seg inspireres av det nasjonale samarbeidet i BIA-programmet som setter bedriftene sine strategier i fokus. Utvikling skjer ikke i vakuum, innledet avdelingsdirektør i Forskningsrådet, Sander John Tufte, rett etter en god lunsj på det tradisjonsrike hotellet i et vinterglitrende Sundvolden.
Forskningsrådets tradisjonsrike samling ble i år omdøpt fra Vareproduksjonsdagene til Produksjonsdagene for å sette økt fokus på synergimulighetene mellom produksjon i bransjer også utover vareproduksjon. Kunnskapsinnovasjon i og på tvers av fag og miljøer var ledestjernen. For utviklingen skjer i felleskap, mellom mennesker, poengterte avdelingsdirektøren. Og den mest spennende verdiskapingen er den som skjer mellom de tidligere så separerte sektorene innen fellessatsinger på f.eks. bærekraft, konkurransedyktig næringsliv, helse og velferd, fortsatte BIAs programkoordinator Astrid Brenna. Hun fortalte videre litt løst og fast om hva som skjer og er planlagt i BIA fremover. Målet med Forskningsrådets BIA-program er mest mulig verdiskaping i norsk næringsliv og de to viktigste virkemidlene her er kompetanseprosjekter for næringslivet (KPN) og innovasjonsprosjekter i næringslivet (IPN) med søknadsfrister nå i høst.
Lidenskapelig blikk på statistikken
Sindre Finnes fra Norsk Industri presenterte på en entusiastisk måte atskillige grafer som alt i alt overbeviste alle i plenum om at 2017 var et bra år for industrien med økende omsetning og inntjening, i tillegg til et potensielt eksportrekord for fastlandsbedrifter. Ikke-petroleumrettet industriproduksjon viser endelig en merkbar økning og vi begynner å nærme oss en million i verdiskaping per ansatt i industrien, meddelte han. SkatteFUNN begynner å ta helt av, ifølge den ivrige statistikeren, med stor vekst i perioden 2015-2017. Dette er et viktig verktøy for bedriftene. For 2018 skisserte han et lovende år med miljøvennlig skipsfart, aluminium og hydrogen som tre spennende fokusområder, blant annet gjennom Tokyo sitt mål om å ikke bare la idrett stå på seierspallene i OL i 2020, men også sette fokus på den globale satsningen på hydrogen.
Norge og internasjonale trender
Ottar Henriksen i SINTEF Raufoss Manufacturing tok så over stafettpinnen. Han er blant annet medlem av Manufuture High Level Group og ga, basert på hva han sett og hørt ute i den globale verden, sine innspill til hva som er viktig å merke seg av utviklingstrekk for norsk industri for 2018. Norge er i en atypisk situasjon med en kombinasjon av høy produktivitet og relativt lav kompleksitet i økonomien som følge av stor fokus på utvinning av naturressurser. Basert på internasjonale trender ble det tydelig for publikum at Norge har to sannsynlige utviklingssenarioer: Enten dale i produktivitet til et nivå som andre råvarebaserte økonomier eller øke kompleksiteten i økonomien som tilsvarer vårt produktivitetsnivå. Dette bilde ble senere i programmet ytterligere forsterket når Bjørn Lillekjendlie, avdelingsdirektør for patentavdelingen ved Patentverket, la frem at Norge ikke er like produktive når det kommer til patenter som andre land i f.eks. Europa og Asia. Han refererte til Ottar Henriksen sin presentasjon og bekreftet at patentnivået på lik måte er koblet til nevnte kompleksitetsnivå. Regjeringen, forklarte Ottar Henriksen, prøver å bevege Norge mot økt kompleksitet, gjennom blant annet å stimulere klynger og katapulter. Som en følge av den første industrimeldingen siden 1981 ble to viktige satsninger løftet frem: topplederforum for digitalisering i industrien og katapultordningen. Kristian Martinsen, NTNU Gjøvik, presenterte en annen viktig norsk satsning litt senere i programmet: MANUlab - en nasjonal infrastruktur for forskning for vareproduksjon som kommer å være åpen for alle forskere fra alle institutter og bedrifter i hele Norge. Det ble vist frem at denne ligger før katapultene på TRL-skalan med mål om å føre grunnforskningen inn i industriens sine utviklings- og innovasjonsmiljøer. Katapultene skal så ta ideene og forskningen videre på veg mot industrialisering og kommersialisering.
Industrien, fortsatte Ottar Henriksen, er en viktig driver for de land som gjør det bra uten å ha naturressurser. Norge bygger industrialiseringslag ved omstilling av landet gjennom kompetanseheving og kunnskapsdeling, erklærte senere administrerende direktør i SINTEF Raufoss Manufacturing, Svein Terje Strandlie, i presentasjonen sin, hvor han presenterte den ene av de to norske katapultene; den som etableres på Raufoss. Med nye industrimeldingen og Norsk Industri sitt vegkart for teknobedriftene (og som styreleder for Teknobedriftene Arnt Dahle presenterte senere i programmet) som begge kom i 2017, har vi nå et godt utgangspunkt, ifølge Ottar Henriksen. – Vi trenger i 2018 en handlingsplan basert på innspill fra disse to, sammen med EU's Manufuture 2030, foreslo han avslutningsvis og forlot podiet etter en varm applaus av et publikum som følte seg trygg på at det finnes en veg å gå for norsk industri i 2018.
Flere muligheter til internasjonale samarbeid
For å bidra til den norske kompetansehevingen fra et globalt perspektiv er det viktig at norsk industri fortsetter å være representert i internasjonale samarbeid. To europeiske virkemiddel ble presentert i løpet av ettermiddagen; Eureka SMART og Manunet. Ole Hoen, teknisk sjef i GKN og nylig tiltrådd styremedlem i SMART, forklarte at målet med dette nye 7 års strategiske programmet for avansert manufacturing, er å promotere europeisk produksjon og innovasjon i global konkurranse, gjennom nasjonal finansiering og 15 bedriftsstyrte prosjekter årlig. Minimumskravet er tydeligvis at bedrifter fra minst to land skal medvirke i de bedriftsnære bottom-up styrte prosjektene som går over 31 måneder. Fordelene, ifølge Ole Hoen, er at deltakerne får rask payback og utvidet nettverk med andre bedrifter som også driver med forskning og utvikling. Han nevnte også det teknologivegkart som er blitt laget (som finnes tilgjengelig på nettsiden) og muligheten for norske bedrifter til å være med å evaluere søknader i det tekniske komiteet. Emil Jahren, seniorrådgiver i Forskningsrådet, presenterte Manunet, et prosjekt finansiert av Horizon 2020, som i over et desennium har hatt årlige utlysninger av lik type som i SMART-programmet, men med litt tydeligere fokus på SMB'er og deres internasjonale verdikjeder.
Fokus på godt samarbeid
Nettverksbygging og -vedlikehold er en viktig del av den årlige samlingen. Mange kjente ansikt, men også flere nye, som hilste på hverandre i første pause. Det ble litt av en oppgave for møteleder Sven Samuelsen å bryte i gjennom i de livlige samtalene i pausene og klare å få samlet alle deltakere inne i plenumsalen igjen uten å sprekke de velorganiserte tidsrammene i programmet. Mørkret la seg fort utenfor vinduene, men engasjementet i og utenfor plenumsalen lyste i kapp med lysslyngene i treene og det stadig voksende snødekket utenfor.
En presentasjon som ble et veldig godt eksempel på hva et nært samarbeid mellom bedrifter fra forskjellige bransjer kan gi, var de to romsdalingene Knut Opdal fra Glamox og Lars Stenerud fra Plasto sin presentasjon av BIA-prosjektet sitt om sprøytestøping av transparent optikk for LED belysningsarmaturer. De poengterte fortrinnene ved at prosjektansvarlig bedrift selv leder prosjektene, med sterkere eierskap og økt fokus på produktkostnader og markedsmuligheter som utelukkende positivt resultat. Erfaringen deres var også at fysiske møter forbedrer resultatene, hvilket forenkles av geografisk nærhet. Vakre bilder fra flotte fjellturmiljøer fra områdene kring Molde og Åndalsnes forsterket dette budskap gjennom hele presentasjonen. Det å ha to vidt forskjellige kompetanseområder byr på muligheter og utfordringer - problemer har noen ganger falt mellom to stoler, men samtidig bygger en kompetanse på hverandres fagområder som kan brukes i fremtidige samarbeid, fortalte de. Det å legge opp til nok tid til testing og industrialisering i prosjektplanen, hadde de erfart som viktig for sluttresultatet. Her ble det påfølgende industrialiseringsprosjektet avgjørende for å kunne realisere verdiskapingen, avsluttet de presentasjonen sin.
Lean, effektiv flyt og digitalisering
I sirka halvparten av presentasjonene som ble gitt i løpet av de to BIA-dagene på Sundvolden, delte prosjektdeltakere sine erfaringer fra spennende pågående eller akkurat avsluttede initiativer og her var lean, effektiv flyt og digitalisering gjennomgangstemaer. Førsteamanuensis Jonas A. Ingvaldsen fra NTNU, presenterte KPN-prosjektet Lean Management, hvor en har sett at fokus på ledelse - og gjerne mellomledersjiktet - og evnen til å håndtere endringsprosesser, er nøkkelen til å lykkes med lean i hele verdikjeden til en virksomhet. Kjell Gjestad og Morten Onshuus fra Kongsberg Maritime fortalte videre om sine erfaringer med lean og digitalisering i prosjekter, og understreket at det er viktig å først lage en lean organisasjon og produksjon, og så sette opp en digital strategi - ikke en digital visjon - hvor digitaliseringen er en del av den teknologiverktøykassen de bruker for å oppnå mål som konkurransedyktighet og kostnadsreduksjon. Gaute Knutstad, forskningssjef i SINTEF Teknologi og samfunn, hektet seg på resonnementet, ved å tydeliggjøre at digitaliseringen ikke er en målsetning, men ved digitalt forbedret arbeid øker nivået av kompetanse og samarbeid i prosjektene. Forskningssjefen mente videre at utnyttelsen av teknologien er den sentrale konkurransekraften, med fokus på synliggjøring og utnyttelse av informasjon, kompetanse og ferdigheter, smart og nullfeil mindset, ny organisasjon og nytt lederskap.
En enkel sak
Gjermund Kambestad, leder for utviklingsavdelingen i Orkel, holdt første dagen et inspirerende innlegg (intet ante at han litt senere på kvelden skulle bli kåret til vinner av Forskningsrådets administrasjonspris) om bedriftens veg fra å lage trehjulssykler og rattkjelker til å eksportere landbruksmaskiner av verdensklasse til Kina, blant annet ved hjelp av et BIA-prosjekt. To viktige fokus i prosjektet var informasjonsflyt i og mellom bedrifter og effektivt materialflyt, og et av resultatene var en mobil applikasjon for kommunikasjonen i leveransekjeden, som kun presenterer den informasjon som trenges. Ved hjelp av appen kan bestilleren selv se når ordren er i ferd med å bli håndtert i ordresystemet og trenger ikke å spørre, forklarte han entusiastisk. De utviklet flere lignende interne applikasjoner og brukte samme prinsipp til kundene i produktutviklingen, slik at kundene i dag får produktet sitt levert sammen med en enkel men godt likt app. Ved å jobbe med små skritt, med først SmallData før en går inn på BigData, og forskjellige temaer på en gang, kommer ideene etterhvert av seg selv, meddelte han slik at det hørtes ut som den enkleste sak.
Koordinering av industriell kunnskapsinnovasjon
Det å koble forskning og innovasjon er egentlig ikke en enkel sak, det poengterte blant andre Magnus Langseth, leder for SFI CASA. Kunnskapen skal bygges i bedriftene, så det å forske og skape sammen med de som jobber i problemstillingene hver dag er en viktig bidragsyter, mente Gaute Knutstad. Sverre Gulbrandsen-Dahl, leder for SFI Manufacturing, fortsatte tankerekken ved å bekrefte det Astrid Brenna nevnte innledningsvis, at de industrielle utfordringene ofte er tverrfaglige. En trenger derfor en god koordinator ikke bare i prosjektene i form av gode prosjektledere, men også mellom prosjektene. SFI Manufacturing har etter de tre første årene sine, blitt det koordinerende navet i forsknings- og innovasjonsaktiviteter sammen med 34 bedrifter, med en stor spredningseffekt og mulighet for å nå 122 bedrifter i løpet av 2018, blant annet gjennom at IPN-prosjekter tilknytter seg bedrifter også utenfor SFI'en inn i prosjektkonsortiene. Nå med Katapult, Omstillingsmotor, Produksjonsspranget og MANUlab tett knyttet opp mot SFI Manufacturing, blir rollen som nav enda viktigere for senteret i arbeidet med å, på samme linje som BIA-programmet, bidra til økt kunnskapsinnovasjon på tvers av fag og miljøer sammen med bedriftene og Forskningsrådet sine satsninger, avsluttet senterlederen.
Etter to dager, nærmere 30 forskjellige presentasjoner og mye god mat i hyggelig samvær med ett stadig økende nettverk av interessante mennesker fra flinke bedrifter og kunnskapsmiljøer fra hele Norge, gravde deltakerne fornøyde bilene sine ut av snøen ute på parkeringen og kjørte hjem med hodene sine fulle av nye ideer, klare til å sette i gang nye samarbeid på tvers av bransjer og fag i det nye året, 2018. De fleste hadde nok allerede begynt å lengte litt til neste års Produksjonsdager for å få se hvor vi da står og hvilke spennende resultater vi da har nådd.